Brått planlagt og fort gjort
Jobben min på hagesenteret består blant annet å gi kundene råd og veiledning i stell av planter.
Det hadde ikke vært så dumt å høre på meg selv en gang i blant..
Med mange prosjekter i Hyde Park strekker ikke tiden til når det gjelder vedlikehold annet enn å klippe plenen og til nød kanter i resten av hagen.
Derfor blir noen bed og busker litt oversett nå som sommeren er i gang.
Dette resulterer i at tre prydbusker på kanten av plenen mot parkeringsplassen har fått gress helt oppunder skjørtet og to blomsterbed har mistet kantene sine.
All denne beplantning ses i fra kjøkkenvinduet og har irritert meg en stund. Men tiden har vært knapp.
Mange ønsker seg en egen gartner som kunne holde hagen i stand. Jeg ønsker meg tid til å gjøre det selv.. tenk å få være heltidsgartner i sin egen hage! Dårlig betalt...
Selv om jeg var veldig mett og litt lat, fikk jeg streng beskjed av meg selv etter middag: Kom deg ut og jobb! (latsabb, la jeg til).
Et bed som en gang for mange år siden kom til for å slippe å grave opp en stubbe etter en stor sembrafuru som var felt, ligger midt i synsfeltet fra kjøkkenvinduet. Stubben er for lengst absorbert av vegetasjonen. På våren er vårfloksen vakker rosa og flommer utover.
Nå er den blomstret av, og er "bare" grønn. I bakkant har jeg en aplerips som er moderen til alle stiklingene mine.
Fram med spade, trillebår, gjødsel, vannkanne og en litt motvillig 9-åring som tør opp etter hvert og danser rundt bedet med Tigergutt i armene.
Overskuddet av vårfloks transplanteres et annet trengende sted, utsiden av kanten trimmes og får et nytt lag grus og nyinnkjøpte tagetes plantes ut i tørkesommeren. Niåringen byttes ut med tolvåring som tar vannkanna fatt. Flinke unger.
Etter en snau time og tiltagende iherdig fekting etter mygg senere er bedet så godt som nytt.
Klapp på skuldra!
Dagen etter hadde jeg litt tid før jobb. Endelig kom regnet vi har ventet på en stund, men jeg er både vaskeekte og krympefri, så det var bare å ta spaden fatt.
De tre prydbuskene, en hvitbroket kornell og to syrinhortensia har vokst seg store og fine de siste årene. Kornellen sto der da vi flyttet hit, men syrinhortensiaene plantet jeg for 10 år siden. De blomstrer nydelig, men er litt skjøre i greinene når vi kommer med klipperen og knekker når jeg kjører for fort for nære. For å slippe å klippe under busken må gresset vekk. Hvert år har jeg ligget på kne med saksa under buskene et par ganger i løpet av sommeren og klippet og dratt bort ugress og brennesle. Men så kommer det jeg sier til kundene på jobben: " Pass på å holde jorda rundt busker og trær fri for ugress."
Fordelene er fler:
-Du slipper å sitte på kne å klippe.
-Du slipper å dulte borti og ødelegge trestammene med klipperen.
-Busken eller treet får mindre konkurranse om mat og vann.
-Ved å fjerne ugresset/gresset reduserer du faren for gnagerskader til vinteren.
Et kvarter(!) tok det meg per busk å spa vekk gresset og dra opp røtter, gjødsle, vanne, legge på litt ny jord, legge en barkdukrest jeg hadde i kjelleren og legge bark oppå til slutt. Det vil si en times jobb til sammen med forberedelser og opprydding. Som alltid tenker jeg når jeg er ferdig: "Dette skulle jeg gjort før." Men så sier jeg: " Nå er det gjort, og jeg er veldig fornøyd!"
En tur rundt huset gir oversikt over kjøkkenhagen. Der har jeg 6 pallekarmer med grønnsaker, krydder og litt blomster. Noen av karmene tilhører de to minste i familien der de får bestemme hva de vil dyrke.
For å holde ugress og åkersnegler unna karmene la jeg duk og grus rundt og mellom for noen år siden. Duken fikk jeg av en kar som driver med veganlegg og den var solid og sterk. Problemet var nok at den er lys og slipper dermed gjennom mer lys enn de mørke dukene. I tillegg har jeg de siste årene sovet på vakt og gresset har sett sitt snitt til å overta halve bredden og på noen plasser mer.
Det synes godt at kveke og kløverrøtter vet å ta seg til rette..
Den lyse duken ble byttet ut med en mørk og tettere duk og ny ren grus ble lagt på toppen. Ikke så verst for et par morgentimer.. Vel verdt innsatsen og nok et klapp på skuldra.
Kjenner at jeg er klar for å ta fatt i Hyde Park igjen.