Små gleder vokser seg store
Staudebedene er ikke noe smykke der de står i vintersola.
Se hagen din.
Det skal ikke så mye til. Tenk over at det ikke er mye av hagen din du bruker på vinteren. Baksiden av huset blir kanskje ikke "sett" i det hele tatt.
Mens innkjørselen og husets framside ser du hver dag når du kommer hjem fra jobb.
Hva ser du egentlig? Søppelkassene, garasjen eller postkassen? Hva ser du ut av kjøkkenviduet? Dette er punkter som er viktige i sommerhagen også, for dette er plasser vi ser i hverdagen og det er ved disse punktene det er lurt å sette inn "støtet".
Noen bladfellende busker har vakker farge på greinene, f.eks. sibirkornell, som kommer best fram når bladene faller. Andre busker og trær har sin prydverdi i vakker fasong. Enten du velger å formklippe stramt eller ikke er det anbefalt å klippe i hvertfall en gang i året for å holde på fasongen. Noen har en naturlig kontrollert fasong og trenger ikke så mye ettersyn.
Poenget er å la noen få planter med kontrollerte former stikke seg ut fra hagens litt uryddige vinteruttrykk. Dette gir øyet noe å hvile på og vi blir roligere i kropp og sjel.
Busker med vakker bark viser seg godt mot vinterbakgrunn.
Vintergrønt
Vintergrønne planter som kulethuja (Thuja occ. 'Danica' , søylethuja (Thuja occ. 'Smaragd') og kjeglegran (Picea glauca ‘Conica’) har naturlig god fasong. Søylethuja kan også stammes opp med en formet krone.
Husk at thuja og barlind som ikke klippes vil vokse seg til sin opprinnelige form.
Plantevalget
Det er praktisk å velge busker og trær med en viss størrelse. For små planter syntes ikke så godt og kan nesten forsvinne i en snøvinter.
Men å formklippe et tre på kanskje fem meter kan by på praktiske problemer sev om det er overkommelig.
Tenk på om din livssituasjon og helse setter begrensninger for deg.
Det finnes trær, f.eks. kulelønn (Acer platanoides 'Globosum') som har en naturlig rund kroneform.
foto:(c) Levens Hall, Kendal, Cumbria, UK
Bladfellende trær
Pil finnes i mange varianter fra flettede små trær i krukke til store, enkeltstående trær. Et flettet pilegjerde har en fin struktur som kommer til sin rett når løvet faller. Piletrær tåler godt beskjæring og stammen kan holdes forholdsvis lav med en kontrollert krone.
Det samme gjelder for lind som med sine store blader og nydelige lysegrønne vårfarge også gir helårsinteresse. Lindens greiner er myke og lette å klippe.
Buksbom
Buksbom kan vokse opp til 1,5- 2 meter og egner seg godt til formklipping både som figurer og rett, lav hekk.
Dessverre er den ikke av de mest herdige plantene og egner seg best i de lavere klimasonene.
Barlind derimot er mer herdig og veldig lett å forme.
Einer vokser sakte, men kommer til gjengjeld i vakre grå- og blånyanser som kan kombineres med andre vintergrønne og bladfellende planter.
Eller hva med en formklippet eik? Det lar seg gjøre, og når høsten står med det brune løvet i en tett og rundklippet krone trenger du rett og slett ikke annet.
Det finnes muligheter for både små og store hager. På ditt lokale gartneri eller hagesenter vet de hva som kan vokse og bli vellykket hos akkurat deg.
Det er ikke mye som skal til, da.
Og selv om du steller din hage for din egen gledes skyld har det en bivirkning: De som kjører og går forbi kan stjele seg til et blikk over hekken eller inn oppkjørselen din og smile litt innvendig..
Når høsten har fjernet sommersminken, hold inn og pushup fra julebordet er tatt av, står hagen stille og naken i vinterkulda. Da er det de vakre strukturene og vintergrønne plantene som utgjør hagens underholdning.
Noen hageeiere er ofte ute med saksa om sommeren og holder hagen i stram sjakk. Helt fra 1500-tallet har det vært en tradisjon å vise at vi kan overvinne naturen og forme planter som vi ønsker. Alt fra buksbom til timian og lavendel ble formklippet i fasonger og figurer. Selv om redskapene vi bruker har utviklet seg, og noen er motorisert, er prinsippet det samme; Jo oftere de klipper, jo tettere og mer perfekt ser det ut.
Ikke alle har tid eller lyst til å tvinge planter inn i en bestemt form. Noen vil ha de romantiske, frodige hagene som veller over av roser og stauder. Men på vinteren står staudebedene med en litt forvirret hentesveis og hagen ser mer uryddig enn romantisk ut.
Løsningen blir å klippe ned staudene før vinteren kommer, noe staudene ikke liker. De overvintrer bedre hvis de får stå frem til våren.
Ikke alle har plass til en buksbomkreasjon på 1,5 meter i hagen..
Hva gjør man da? Kanskje kommer det ikke snø nok til å dekke gressplenen en gang.
Med noen velplasserte punkter av beplantning får øyet noe å se på og hjernen velger automatisk å legge merke til et positivt utrykk enn det visne staudebedet.
Og selvsagt har de utvalgte planter og trær prydverdi i samspill med resten av beplantningen på sommeren også.
Gjør hagen spennende med vinterstuktur