Tid for blomster

Små gleder vokser seg store

Tid for blomster

Vi har passert midten av sommeren, det må vi bare innse. Men jeg ser ikke høsten ennå. Og det skal ikke blomstene mine heller. Derfor er den viktigste jobben utover både på sommerblomster og mange stauder deadheading som engelskmennene kaller det.


Vi har ikke noe godt norsk ord, men deadheading betyr rett og slett å fjerne visne blomster fra planten så den ikke rekker å sette frø.

Hvis en plante får sette frø, vil den føle at dens oppgave er fullført og dermed slutte å blomstre. Hvis vi er flinke til å fjerne blomster som er begynt å danne frø, vil planten reagere med å sette nye.


Sommerblomster trenger gjødsel like inn i det siste for å orke å prestere maksimalt. Stauder, roser og dahlia får ikke gjødsel utover høsten. Disse plantene skal overvintre, og trenger å gå inn i hvileperioden uten å jages like til frosten.


En morgenrunde annenhver dag med saks er det som skal til. Desto oftere man gjør det, desto mindre tid tar det.

Jeg klipper blomstene av ved å følge stilken nedover med saksa og klippe av så langt ned mot et bladfeste som mulig. Da blir det ikke stående tørre stilker opp av planten.

Hvis jeg skal bort noen dager, klipper jeg vekk alle blomster som har allerede har stått et par dager. Disse vil allikevel gå over mens jeg er borte, og jeg kommer hjem til en ryddigere plante.


Krukker med sommerblomster får en omgang gjødsel en gang i uka helt til de skal tømmes.


                                   Dahlia slipper kronbladene fort når blomsten er         

                                   ferdig. Jeg prøver å ta de før så jeg får med

                                   kronbladene også. Ellers vil de ligge på planten

                                   og råtne. Dette gir brune plekker på bladene.




 

                                     Minipetunia i balkongkasser

                                     har stått fem dager i regn

                                     uten stell. Da trengs det

                                     litt omsorg. Petunia tåler

                                     regn dårlig, men kommer seg

                                     fort når solen skinner igjen.


Jeg blir litt seig på hendene av petunia, men jeg tar de på morgenen når de er litt duggvåte. Da blir jeg ikke seig, og blomstene henger ikke igjen på fingrene.




                                    Etter en runde i hagen er trillebåra nesten full, og

                                    plantene klare for en dag i solen. Avklippet går på

                                    komposten.




Les mer om komposten her.