vårvanning

Hagen i hagen

Små gleder vokser seg store

Vårvanning

Stakkar, stakkar! Ja, jeg får dårlig samvittighet når jeg ser alperipsen jeg plantet i fjor sensommer.

Bedet der de står ser ut som et elveleie i en Afrikansk nasjonalpark etter et halvt års tørkeperiode der den siste krokodilla ligger inntørket i støvet mens en elefantflokk sparker i bakken for å sjekke om det er noe vann under den stive skorpa...

 

Ok, jeg vet at hos alperipsen min er det fuktig under skorpa, men det ser unektelig litt fattigslig ut.

Jeg rekvirerer odelsgutten som i bytte mot litt mer datatid tar vannkanna fatt mens jeg henter slangen. Det er en del nyplanting som trenger vann i vårvarmen. Sønnavinden har ikke vært sterk, men allikevel effektiv.

Det faller oss naturlig å vanne det vintergrønne på våren, men løvfellende trenger også hjelp. Når vi ser at treet sliter er det gjerne for sent..

 

 

 

Den nyflyttede syrinhekken får over 100 liter vann håndvannet fra gutten siden slangen er akkurat for kort. Knoppene strutter på skuddene fra i fjor, og krever vann fra meget begrensede røtter.

 

Alperips, syrin, lønn og lind plantet i fjor sensommer får slanegvann.

 

Det er viktig å huske at busker og trær plantet året før også er å regne som nyplanting. Røttene har ikke rukket å utvikle seg nok til at de skal klare seg helt selv.

 

Jorda rundt alperipsen blir en miniatyr Okavangoflod i regntiden der vannet trenger ned i sprekkene i jorda og ned til røttene som venter. Jeg lar meg facinere av fargeskiftet på jorda og venter nesten at en fisk som gikk i dvale etter at siste vannkulp tørket inn skal våkne til liv og sprelle seg ut på dypere vann.

 

 

Og bjørka samboer flyttet i fjor høst da? Joda, spretter den også. Jeg er fremdeles avventende og ikke så lite skeptisk på at dette går bra. Treet er over 10 meter høyt, målt med min tidligere beskrevet metode. Da det ble flyttet ble det gravd ned et perforert plastrør i sløyfe rundt rotklumpen og som stikker opp av jorda. Der stikker vi slangen ned, og setter på vannet en gang om dagen. Så er det bare å krysse fingrene.

 

Treet er bardunert mot syd og nord og har stått stødig i vinterstormene og i flere sterke vinder etter at telen gikk.

 

Joda, vi vanner og håper.