Pelargoniatid

Små gleder vokser seg store

Jeg passer på at alle planter har rett navnelapp og får stå i en retning i vinduet uten å snu på de. Da slipper de å bruke energi på å vende bladene mot lyset.

Gode gamle

Doktor Westerlund trives godt både sommer og vinter.

 

Noen kaller den sitronmelisse på grunn av lukten, men det er en duftpelargonia.

 

Blomstene er små og lys rosa/hvite og gjør ikke mye av seg.

 

De fleste av oss har et forhold til denne planten - på godt eller vondt.. For meg er den en barndomsplante, og jeg forbinder lukten med kjøkkenvinduet hjemme.

Egentlig er det nesten alltid tid for pelargonia, Unntatt midt på vinteren når de skal hvile. Men jeg lar de ikke helt ifred. Noen av plantene mine er det plass til i vinduene og der får de stell og litt vann. Noen av de produserer blomster gjennom vinteren, selv om jeg ikke gjødsler. Jeg tar vekk tørre blad og blomsterstengler etterhvert.

Allikevel ser de ganske pjusk ut i februar. Det nordiske vinterlyset gagner hverken planter eller folk.

 

Resten, de jeg ikke har plass til i vinduene, står mørkt og kjølig i krypkjelleren sammen med fuchsia og andre vintergjester. De får en liten vannskvett en gang i måneden. Jeg vet at de trives best i lys og kjølig miljø, men det skorter på plassen så da blir det sånn..

 

I februar-mars begynner jeg å ta stiklinger og stelle plantene. Noen planter vokser

seg tynne og strantete under vinteren. De klipper jeg ganske godt ned.

Noen er av et sartere slag, og får bare en liten stuss.

 

 

 

 

 

Til pelargoniastiklingene bruker jeg såjord blandet med perlite for å gjøre den mer porøs.

En av Dronning Ingrid plantene mine har blitt forholdsvis slengete i løpet av vinteren. Denne klipper jeg ganske hardt, tar stiklinger og blomster før den får ny jord på toppen av den gamle.

 

 

Jeg har selvsagt ikke hjerte til å kaste blomstene. Pelargoniablomster står lenge og vel i vase!

Jeg bruker en ren, skarp saks til å først beskjære planten. Deretter gir jeg den ny jord og vann. Jeg gjødsler ikke ennå, det er gjødsel nok i jorden jeg bruker til de voksne plantene.

 

Jeg potter stiklinger av en og en plante så jeg er sikker på ikke å blande slagene. Hver potte blir merket. Jeg bruker maskeringstape rett på potten. Løse merkelapper har en tendens til å flytte seg i trange miljøer.

I kjelleren har jeg et lite arbeidrom. Der oppbevares potter og krukker, slanger, redskap og en jordsleng så jeg har noe å begynne med før jeg kommer meg ut i drivhuset.

 

Jeg har snekret en benk der i vinter, og nå venter jeg på elektriker så det blir lys i armaturene over. Der blir det fint å vekke planter fra vinterdvalen.

 

 

Jeg bruker glassklokker så langt jeg klarer til stiklingene mine. De trives godt i glassklokken og det ser penere ut også. Der står de til jeg kan se røtter i potten.

 

Jobben med å komme gjennom alle plantene strekker seg over lang tid siden noen står i mørket og bare har tynne, lyse skudd å by på nå. Derfor begynner jeg med de som står i lyset og klipper av de lyse skuddene på de andre.

Disse kaster jeg, men tar stiklinger av de plantene siden når de har vokst seg sterkere.

 

Det gjør at jeg kan rullere med stiklingene i glassklokkene.

Dronningen ser litt pjusk ut etter klippen, men det tar ikke lang tid før hun belønner meg for jobben.

 

Detter retroslaget er en plante med god vekst og blomstrer overdådig i lys rosa hele sommeren, og denne - hele vinteren.

Nå skal hun hvile og danne sterke skudd. Jeg fjerner blomsterknopper hvis det kommer noen nå for at energien skal gå med til å få en kraftig plante.

6 undersåtter fikk dronningen.

Det er litt kjølig i vinduskarmene ennå, men godt og varmt når sola står på. Jeg regner med at det går ut et par hvis det blir for kjølig, men stiklingsesongen er så vidt i gang..

Så er det bare å bokføre fangsten, vanne og pusse støvet av glassklokken. Jeg prøver å begrense planteproduksjonen vekk fra kjøkkenvinduene, men en Dronning Ingrid får alltid en egen klokke og plass der. Til pynt og nytte..

På sommeren er det godt å være ute for store og små. Jeg prøver å få plass under tak hvis det blir mye regn.

Layana er svaktvoksende, men sterk plante med nydelig farge.

 

Stiklingene er ikke så lett å få til, men vel verdt strevet.

 

Jeg har bare to planter og jeg tar stiklinger hvert år, men de er så lette å gi bort når noen skryter av morplantene..

Vakre helt hvite Kronprinsesse Mary med et lysende grønt bladverk.

Mona Lisa med den mørke midten gir fin dybde i fargen.

Sterk og stor plante.

Lady Ramona med det litt dypt matte bladverket er nydelig skarp rosa

Dette er bare noen av pelargoniaene mine, de står over alt og gleder seg til sommeren. ( Det gjør jeg også)

Tenker jeg må ta en tur til et lokalt gartneri på Kongsvingerkanten snart ( de er spesialister på pelargonia og fuchsia) og handle noen slag jeg savner. Apple Blossom for eksempel, den døde for meg sommeren for to år siden.

 

De pleier å stille ut på hagemessen på Lillestrøm, men jeg har aldri vært i gartneriet deres så det skal jeg gjøre noe med nå.

 

Men først må jeg i kjelleren og vanne vintergjestene mine og se om de har begynt å glippe litt med knoppene..