Kjøleskaphistorie

Hagen i hagen

Små gleder vokser seg store

 

En kjøleskaphistorie

 

-Mamma! Hva er det ekle i kjøleskapet?

Jeg trenger ikke reise meg, for jeg vet hva det er.

-Hva da? Spille uskyldig..

-Dette her.

Nittenåringen står i døråpningen til stua med en svart plastboks med plastikk over.

-Denne sto nederst i kjøleskapet. Ekkelt!

-Jeg har lurt på det samme, men har ikke turt å spørre.. Samboers stemme fra den åpne døra til hjemmekontoret.

Jeg legger broderiet i fanget og ser mitt snitt til å spre litt kunnskap.

-Det er lavendelsåningen min. Jeg må så noen nye hvert år for å erstatte de plantene som ikke overlever vinteren i bedet ute.

Jeg legger ut om klimasoner og hvordan jeg dyrker lavendel i potter i et år før jeg planter de ut i bedet ved veggen.

-Dette, jeg nikker mot plastikkpakken, er årets produksjon.

Jeg får et oppgitt blikk fra tenåringen.

-Ja, men hvorfor står den i kjøleskapet?

Lykkelig og entusiastisk kaster jeg meg ut i et foredrag om kuldebehandling av frø. Jeg sier ordet stratifisering sakte og litt høyere i den naive tro at hun kommer til å huske hva jeg har sagt. Jeg legger på et par fakter og håndbevegelser for å gjøre foredraget mer spennende, men ser på kroppsspråket til tenåringen at hun begynner å angre på at hun spurte. Jeg forter meg å avslutte med en oppsummering:

-Kort fortalt trenger noen frø, her lavendel, en kuldeperiode for å tro at det er vinter. Og når de kommer ut av kjøleskapet etter noen uker tror de at det er vår og de begynner å spire. Skjønner?

Klok og taktisk stillhet fra hjemmekontoret.

Jeg mottar et oppgitt blikk fra tenåringen, et slikt blikk som jeg tror tenåringer har patent på, og kommentaren:

-Det siste der, hvorfor sa du ikke det med en gang?

Jeg trekker på skuldrene, ja det skulle jeg kanskje sagt med en gang.

Jeg tar selvtilfreds tak i broderiet igjen mens jeg hører kjøleskapsdøra åpnes og frøskatten min skyves forsiktig på plass på nederste hylle. Egoet mitt har fått et godt løft av å kunne få spre visdom i familien.

Men jeg får litt dårlig samvittighet når jeg hører at yoghurtboksen hun egentlig var på veg for å hente i stad blir tatt med opp på rommet for å bli spist der for å slippe flere funfacts.