Blomkarse

Små gleder vokser seg store

Gjenbruk eller latskap? Da jeg gravde stier i Hyde park i fjor høst fikk jeg en hel del torvblokker til overs. Gresstorven ble spadd opp av plenen med en flat spade, og så ut som små byggeklosser.

Jeg tømte alt i en haug, for i latskap blir man kreativ.

 

Samboer kikket litt bekymret bort mot torvhaugen og ymtet frampå at gresset under haugen kom til å bli ødelagt hvis den ble liggende mye lenger. Jeg svarte kryptisk at haugen var lagt en plass det ikke var gress i utgangspunktet og at han skulle slippe å bekymre seg for torvhaugen.

 

Senere på høsten så jeg at en vånd hadde tatt haugen i bruk som slott, og jeg bestemte meg for å kaste den på dør ved å faktisk bruke torven til det jeg hadde tenkt. Jeg vil ikke ha overvintrende gnagere i Hyde..

 

Med min lille trillebår jobbet jeg et par timer. Gresstorven hadde blitt brun og livløs etter å ha ligget oppned en god stund, perfekte byggeklosser. Vånden slapp unna med livet i behold, men tomlet fornærmet og redd langs veggen på verkstedet og forsvant i åkerkanten.

 

Jeg hadde torv nok til to fine små borger som jeg fylte dels med torvrester dels med "brukt" jord fra tomat- og agurkplanterne i drivhuset. Både Samboer, Svigermor og Svigerfar spurte litt forsiktig hva disse haugene skulle brukes til. For å slippe å forklare eller forsvare fikk de til svar en velbrukt frase fra Rudolf Blodstrupmoen: Time will show!

 

Haugen er akkurat så stor at jeg rekker inn på midten uten å klatre oppi.

På våren sådde jeg blomkarse og hadde plantene i drivhuset. Dessverre ble de

angrepet av lus og grønnsåpeblandingen min var for sterk for plantene, så i

tillegg til å bli kvitt lusene ble jeg også nesten kvitt plantene. Mye seinere enn

planlagt fikk jeg til slutt plantet ut blomkarsen, men den som venter på noe godt..

Utpå sommeren kunne jeg høste heder og ære for innsatsen, og neste år skal jeg

treffe bedre med både timing og blanding av grønnsåpevann.