Små gleder vokser seg store
Sedummatter - nytt prosjekt
Ja, jeg kan ikke dy meg i høstferien. Mens vinden blåste rundt veggene og midtersteMorten helst ville være inne prøvde jeg ikke å kjenne på at jeg kanskje var enig med ham.
Jeg tryllet fram en blanding av entusiasme og mamma-Power og jaget oss ut. For det er et forsøk jeg har tenkt på en stund, og så var det på tide å forsøke da.
Inspirert av Vital Vekst på hagemessa i våres har jeg lyst til å lage mine egne sedummatter.
Inntil veggen langs verkstedet i Hyde Parks vestkant ligger det isopor 1,5 meter ut fra veggen nedgravd i jorda/sanden. Her vokser bare ugress og ikke det vokser bra engang.
Innerst inntil grunnmuren skal vi legge grus for å ikke invitere mus og rotter til å bosette seg eller snike seg inn i verkstedet på vinteren. Utenfor der blir det ca 1- 1,2 meter med "ødemark" Her drømmer jeg om sedumbeplantning som dekker godt og samtidig gir humler og bier noe å summe om.
I hagen har jeg et bed der ca 1/4 er dekket med gravbergknapp (Phedimus spurius) Den blomstrer i rosa og sprer seg villig dit jeg vil ha den. Jeg har tatt noen småplanter og satt i potter som skal overvintre i kjøkkenhagen. Men for å dekke større partier vil jeg prøve å så plantene på matter som jeg kan flytte dit jeg vil ha de når de har spirt. Hvorfor ikke så de rett på plass? Mest for å få kontroll på det ugresset som vokser der først, men mest for artig - for å se om jeg får det til.
Jeg har tatt frø av plantene i hagen. Ikke helt plankekjøring ettersom frøene er uendelig små og ligner på rusk i hånden min. Derfor klippet jeg av frøkapslene, tørket alt sammen og knuste det med hendene.
Med en kjøkkensil siktet jeg ut de største stilkene og resten av frøkapslene. Planen er å så utover alt som falt gjennom silen i håp om at frøene blir halvvegs jevnt fordelt.
Jeg plukket ut stilkene og tok vare på det som lå oppi silen også. En del frø gjemte seg fremdeles i uknuste frøkapsler. (klarer ikke kaste det)
Hvis det viser seg at jeg sår for tett, muligheten er foholdsvis stor, så skal jeg prøve å prikle om noen planter.
Vel ute i kjøkkenhagen trakk midtersteMorten opp resten av gulrøttene til minsteMari. Det spørs hvordan det blir tatt imot når hun kommer hjem fra naboen... Den tid den sorg.
Jeg luket bort det siste ugresset og fant til og med to knipper sharlottløk jeg hadde glemt i jorda. Følte meg rik!
To pallekarmer ble gjort klare. Jeg valgte de som lå lengst unna der agurkurten har vokst, for der kommer det garantert til å spire godt til våren.
Jeg glattet jorden med et panelbord, la barkduk godt ned på jorda, en gammel slitt fiberduk oppå der igjen. Barkduken skal hindre eventuelle ugressfrø å spire samtidig som den skal gjøre det mulig å løfte matten når den skal flyttes. (hvis det går da) Fiberduken er gammel og slitt og skal fungere som "bindemiddel" der røttene kan feste seg.
Oppå fiberduken la jeg et tynt lag jord.
I litt for sterk medvind sådde jeg frøene/ruskene mine. Over såningen la jeg en striebit innkjøpt (!) for anledningen. Meningen er at plantene skal spire og vokse gjennom strien og la seg elegant løfte opp av meg og en eller fler villige hjelpere neste vår, transporteres til Hyde Park og legges ned på jorden mens jeg profesjonelt tar unna barkduken så røttene kommer i kontakt med den lille jorden som finnes der.
Mens gutten rømte inn i drivhuset og raidet tomatplantene drysset jeg litt jord over strien og børstet den ned, vannet og stilte meg fornøyd og seirende opp med hendene i siden. Del en av prosjektet/forsøket er gjennomført, og hvis det slår til har jeg - skal vi se... en pallekarm er 80 X 120 cm. Jeg trenger 120cm bredde, det vil si jeg har 1,6 løpemeter med sedummatte til neste år hvis alt går som jeg tror og håper.
Skal jeg tørre å minne meg på hvor lang verkstedveggen er? Nei.