Asbrook House

  En hage i The national gardens scheme

Ashbrook House er en privateid stor ( ca. 14 da) hage i Blewbury litt sør for Oxford og knyttet til organisasjonen The National Gardens Scheme.

Kort fortalt om NGS:

Dette er en veldedig organisasjon der medlemmene kan søke om å få åpne hagene sine for publikum en eller flere ganger i året mens bilettinntektene går til NGS og deres arbeid innen stell og rehabilitering av kreftpasienter.

Organisasjonen er stor i Storbritannia, og deler ut ca 2.5 mill. pund hvert år.

For å få åpne en hage for NGS og komme med i "The Yellow Book", må hagen møte en viss standard både i kvalitet på hagen, adkomst og sikkerhet.  Les mer om The Yellow Book her. 

Jeg ankom Blewbury med buss. Hagen lå bare 30 meter unna holdeplassen. Barre så synd det var dårlig merket, for det var ikke lett å gjette at jeg måtte inn gjennom et boligkompleks med "feriehus" som så ut som en instutisjon. Men jeg kom på avtale utenom offisiell  åpning.- hagen skulle åpnes den dagen jeg reiste hjem fra England, så jeg fikk komme et par dager før, og det var jo snilt.

Klikk på bildene for å gjøre de større

Hagen er kjent for bekken med de mange siv- og bambusarter som vokser høye og tette og er hagen der Kenneth Graham leste "Wind in the willows" (Det suser i sivet) for lokale barn. Det sies også at han lot seg inspirere av eikedøren i muren til å beskrive døren til Herr Grevling.

I det ene staudebedet står figurene fra historien plassert så barna kan lete etter de.

Og jeg må si bambusplantene er imponerende. Jeg kunne slentre alene i hagen så lenge jeg ville, bare en flokk ender holdt meg med selskap. De var tydelig vant til å møte opp for mat.

Jeg kunne krysse bekken via koselige små broer og følge stier i den litt mer ustrigla "andre siden". På toppen  lå et drivhus og kjøkkenhage.

Jeg ble fortalt at en gartner jobbet full tid i hagen, som også var åpen for de som leide feriehusene. Jeg må si at han hang litt etter i arbeidet med tanke på at det skulle være åpen dag om bare to dager...

Jeg har ingen perfekt hage selv, bevare meg vel. Men hvis jeg skulle åpne for det prestisjefylte NGS, hadde jeg lagt meg litt mer i selen..

En del av treverket i en terasse opp på den andre siden som skulle være utkikkspunkt over hagen hadde råtnet, og det hadde ikke skjedd den uka. Og med tanke på standarden som NGS krever, burde det vært reparert for leeenge siden..

Og se hva jeg fant ved bekken.. Kjempespringfrø. Men jeg tror de betrakter den med et skuldertrekk i England..

Jeg fikk en halvshabby følelse spesielt på "den andre siden", men bevares, hagen var nydelig med beplanting og bekken er selvsagt gull verd!

Det var god variasjon i planteutvalget, og humler, sommerfugler og bier hadde definitivt ikke tenkt å gi seg for høsten.

En "formell" hage lå inntil en mur med det klassiske staudebedet langs med. Lave hekker og rette stier ga en riktig følelse, men jeg synes de hadde lykkes best med bambus og siv og området rundt vannet. Men bevares - vel verdt en busstur!